Tom Martinsen – Fotografier

For noen uker siden var jeg på vei til begravelsen til min farmor. Min bror og jeg reiste med bil fra Horten til Bergen. På turen får jeg en telefon fra en bekjent. Datteren hans som nettopp har entret det voksne liv, har valgt å gjøre det slutt på livet. Før det i det hele tatt har begynt. Jeg blir slått av sjokk og medfølelse. En rekke tanker raser gjennom hodet mitt, under samtalen og etter samtalen. Tanker om livet og om døden. Hvordan skal vi leve livet? Hvordan skal vi takle sorg? Og en rekke andre spørsmål. Og tanker.

Når jeg kommer tilbake til Horten henter jeg frem en fotobok som har lagt og ventet på meg en stund: Tom Martinsen – Fotografier. Og straks gjør denne boken noe med meg. Egentlig hadde jeg vel tenkt meg en liten flukt da jeg hentet frem boken. Men den ble alt annet enn det. Tankemessige tråder ble samlet og boken ga meg en helt spesiell ro. For den handler om livet og verdenen vi lever i. Slik Tom Martinsen har sett det gjennom sitt unike fotografiske liv. Og å se livet og verdenen gjennom andres øyne, kan inspirere, og det kan åpne opp. Og det gjorde det så til de grader med denne boken.

Tom Martinsen jobbet som pressefotograf i Dagbladet fra 1973 til han gikk bort i 2007. Han var en av de fremste fotojournalistene i Norge, og har hatt stor betydning for utviklingen av norsk pressefotografi. Han ble etter hvert en av Norges mest respekterte og ikke minst premierte fotografer. I Dagbladets Magasinet hadde han den faste spalten ”Øyeblikket”, som han også fikk Fritt Ords Honnør for i 2006.

’Tom Martinsen – Fotografier’ viser 170 sentrale fotografier, alle i sort/hvitt, fra et unikt fotografisk liv. Den er delt inn i 4 temaer: ’naturfotografen’, ’reportasjefotografen’, ’portrettfotografen’ og ’on the road’. Og ikke nok med det: utfyllende tekster fra Hege Duckert, Gry Martinsen, Morten Krogvold, Øivind Storm Bjerke, Tom Stalsberg og foto.no-skribent Maria Lundberg krydrer boken og setter dette fotografiske livsverket i kontekst.

En rød tråd gjennom hele boken er Martinsens evne til å formidle nærhet til det som blir fotografert, enten det er landskap eller klassisk reportasjefotografi. Og denne nærheten til sine subjekter, et stempel av egen tilstedeværelse, tok Martinsen med seg inn i norsk pressefotografi da han begynte i Dagbladet i 1973. Da hadde han nettopp avsluttet sin fotoutdannelse hos Christer Strömholm ved Fotoskolan i Stockholm.

Et godt fotografi, eller en god fotobok, handler for meg i stor grad om å vekke følelser, i en eller annen form. Og det handler om å få meg, som betrakter, til å se ting på nytt. Så enkelt er det. Og likevel så vanskelig.

Å lese, å dypdykke i, denne fotoboken, handler om å utsette seg selv for møter med andre. Akkurat slik som Tom gjorde som fotograf. Jeg får en ro over meg når jeg sitter med denne boken, den åpner opp, den viser meg noe av hva som er der ute. Og alt pakket inn i to permer, med enormt mye kraft. Og nærhet, men også med en røffhet, som også er karakteristisk for livet vi lever og verden vi lever i.

’Tom Martinsen – Fotografier’ er intet annet enn en fotografisk kraftsalve. Den bør ha en naturlig plass i enhver bokhylle, og ikke bare hos dem med en interesse for foto.

Og kanskje jeg nå skal gjøre som Tom Martinsen, avreagere litt. Dra en tur til Verdens Ende på Tjøme. Det er jo ikke så langt fra der jeg bor. Det var der Tom dro for å meditere, bearbeide det han opplevde. Det var der han forsøkte å finne ned til det enkle og stille.